Da er Sonja og jeg på farten til Oslo for vi skal se og oppleve Bon Jovi. Etter mye om og men, så bestemte vi oss for å ta nattbussen. Ti timer på buss var kanskje ikke helt gjennomtenkt.
Det ble jo en del sightseeing på turen; det ble et lyn-stopp på Sunndalsøra hvor Sonja og jeg fant ut at vi skulle ha snacks på turen.
Vi kjøpte boller og slikt, men vi kunne like greit knaskra murstein. Vi kom da oss på bussen igjen og fikk plugga inn Ipod'en. Bare med Bon Jovi- sanger selvfølgelig.
Det ble en ny stopp på Oppdal og der var det sjåfør bytte. Og Sonja ble buss-syk så hun var blek, men fattet. Det ble jo en del høneblunder her og der, men jeg foretrekker senga mi:)
Klokken 02:00 eller noe rundt der var det matstopp på mors kro som er mer som en trailerstopp for der var det kaffekrus med mange navn. Jeg fikk lyst på kjøttkaker og det var jo en opplevelse for disse kjøttkakene hang jo ikke sammen i et hele tatt. Og potetene smakte gummi. Jeg tviler på om det jeg kommer til å bestille dette på mors kro enda en gang.
Sonja var ikke noe heldigere .. Siden hun ikke var helt i form så tenkte hun at kaffe kunne gjøre susen.
Den kaffen kan jeg tenke meg at har stått og putret på kanna hele dagen. Forstod det slik at dette var en dynamitt-kaffe.
Pausen var var over klokken klokken 02:30 og da var det bare koble inn ipod'en igjen og drømme om Bon Jovi. Det var lite søvn for vi var for oppspilte . Vi fikk da en fin soloppgang da vi ankom Lillehammer.
Vi ankommer Oslo Stasjon klokken rundt klokken 07:30 og vi praiet første og beste drosjen. Drosjen skulle frakte oss til Carlton Hotell som ligger i parkveien 78. Sjåføren var Parkeveien, men ikke hotellet. Han kjørete oss til Parkveien 50 eller var det 58. Så her var det bare å ta bagasjen i handa og traska til hotellet. På Carlton Hotell ble vi møtt av den sureste resepsjonisten som vi noen gang har møtt. Jeg snakket med en mann når jeg booket rommet og jeg fikk oppgitt en pris på rommet og vi skulle sjekke inn så ble det plutselig 300 kroner dyrere pr. pers. enn det vi hadde regnet med. Skulle gjerne ha dratt til en annet hotell, men det var fullt over hele byen siden Bon Jovi skulle til byen. "Smilys" første kommentar var vi var veldig tidlig og som jeg sa til henne og jeg sa det som det var at jeg booket rommet så kom vi tidlig til byen. Den resepsjonisten som jeg snakket med sa at det var ikke noen problem for vi kunne sette fra oss bagasjen, ta oss noe frokost og ta en sightseeing før rommet var klart.
Når vi satte oss i lunsjrommet så holdt "smileys" å få spader, men enda en gang så sa jeg hva karen hadde sagt og hun var lettere oppgitt og gikk. Jeg oppga både dato og klokkeslett når jeg snakket med han. Når vi skulle ut og gå så la vi igjen nr slik at hun kunne ringe oss når rommet var klart, men den samtalen kom aldri. vi dro blant annet til Akershus Festning, men vi kom da for tidlig der også:) det åpnet klokken 10. Heldigvis var det sol og blå himmel, men da hadde Sonja uheldigvis store kjøttsår av noen gnagsår . Hun hadde vel kjøpt nye sko for anledningen.
Når klokken slo 10 og dørene åpnet og da var det bare komme seg inn og ta bilder. Vi var på Akershus Slott, Akershus Festning og hjemmefrontsmuseet.
På Akershus Festning trodde vi at kom til å se munken som angivelig skal gå igjen på festningen, men han var forduftet son dugg for solen.
Når klokken var 14.00 dro vi tilbake til sentrum for å spise og jeg hadde bestemt meg for å prøve noe nytt. Jeg skulle spise noe jeg ikke har spist før og jeg valgte da: SUSHI! Bare at jeg har det klart: Sushi smaker sikkert bedre i Japan… vel, det bør smake bedre i Japan. Det gikk jo ned, men tviler at jeg kommer til å spise dette igjen.
Hadde jeg hatt bedre vett så hadde jeg nok dratt til en Sushi bar, men jeg dro heller til Deli De Luca. Jeg tok en oreokake som dessert og den smakte helt himmelsk.
Når klokken nærmet seg klokken 16 og vi hadde jo ikke hørt noe fra hotellet så bestemt vi oss for å dra tilbake og da fikk vi høre at hun hadde jo prøvd å kontakte oss i timevis, men det var jo bare det at det hadde ikke vært noe inngående trafikk på min telefon.
Vi betalte rommet og fikk bagasjen og dro opp.
Jeg la merke at hotellet reklamerte med at rommene hadde roomservice, men når vi kom på rommet så der var det ingen telefon.
Det var utrolig godt å slenge seg nedpå senga for å hvile etter en natt på bussen. Etter et par timer og en dusj senere så var det bare å komme seg ut for å spise. Etter vi spiste så var så slitne at vi dro tilbake til hotellet og det var utrolig godt å krølle seg ned i senga og sovne. Begge var i dyp søvn etter t minutter
Og så var den store dagen kommet og det er den dagen vi hadde ventet på i tjue år:)
Riktignok forsov vi oss til frokosten det var bare komme seg i dusjen og dra til Ullevål stadion, men dessverre var det ikke like fint vær som det var dagen i forveien, men vi skulle ha det moro for det:)
Vi ankom Ullevål klokken 13.45.. Tiden ble fylt med loggføring av tiden og middagen bestod av en lett lunsj av salat.
TVN kom for intervjue noen fans, men de snakket ikke med oss.
Sonja og jeg bestemte oss for at vi skulle være først o følge billetten var at det var ikke love til å fotografere. Jeg hadde da tatt med meg de n minste veska jeg har og la den i bunne av alt rotet:) etter at jeg ble klarert av sikkerhetsfolkene så var det bare å løpe inn på stadionen.
Endelig ble klokken 17 og Sonja og jeg raste inn. For vi skulle jo stå først:) i prosessen så holdt ejg på å miste buksa, men jeg hadde gladelig løpt naken bare for å stå fremst.
Konserten begynte ikke før klokken 20.00 så de tre siste timene var de tregeste timene og hvordan skulle vi slå de i hjel?
Dessverre det mer og mer grå skyer og etter hvert kom regnet.. Ikke pøsregn, men nære nok. For min del var det kanskje ikke helt sjakktrekk for å stille i hvit tunika, men gjort er gjort.
Klokken sneglet seg forbi og jeg ble kjent med "naboene" mine og det var jo hyggelig å snakke med likemenn:)
Men vi stod der så fikk Sonja ondt i ryggen og hun holdt å knekke i to. jeg kjente dette etter hvert jeg også..
Bon Jovi hadde med seg et oppvarmingsband, men det var ingen som ville se dem.
Endelig var klokken 20 og Bon Jovi kom på scenen og vå mangeårig drøm er endelig oppfylt. Sonja og jeg stod der og sang for full hals, med ett så var et par tenåringer igjen. Kameraet ble flittig brukt og ulempen var at hver gang jeg skulle ta et bilde så kom det på de steike lyskasterne på. Jeg fikk jo ett eller annet blinkskudd.
De tok alle slagerne siden som for eksempel: living on a prayer, bad medicine, you give love a bad name og så videre:)
De tok også en sang av The Beatles: here comes the sun og skyene delte seg og og sola kom frem for en liten stund. Richie sang I'll be there for you og den er jo helt nydelig. Konserten var helt konge. IT MADE MY DAY
Vi sang for fulle halser og teksten var det ikke så nøye med mens vi dans og hoppa som et par fjortiser. Dette skal gjentas.. Skal de innom Skandinavia og da er vi der og klare som et egg.. Neste gang så skal vi skal på konsert så skal vi være innenfor Golden Circle. Det var nesten 30,000 og vi stod som sild i tønne dette har jeg drømt om i så mange år og det tok meg bare 22 år:) bedre sent enn aldri.
Konserten var ferdig klokken 11-11,30 og det var ikke bare å komme seg ut fordi at den som er første mann inn er siste mann ut. Det tok oss rundt 20 minutter . Vi tenkte at vi skulle selge noen t-skjorter slik at jeg fikk kjøpt en til litjmann og meg.
Å komme seg tilbake til sentrum var ikke enkelt, men vi fant jo toget tilslutt og vi kom tilbake til hotellet rundt klokken 01:00. denne dagen skal leve lenge på.
Plutselig var den siste dagen kommet for oss og nå måtte vi ta en seriøs sightseeing før vi skulle hjem. Så vi dro til vigelandsparken og vårt eneste problem var at vi ikke visste hvor dett lå hen. Jeg var ikke så bekymret for jeg fikk da sett noe fra oslo og hvis vi ikke fant rem så kunne vi kunne vi spørre noen innfødte:)
Vi fanta da parken til slutt og det regnet der, men ellers var det helt ok.
Siste dagen vi var der så måtte vi innom McDonalds (eller den Gyldne måke om du vil) for å svi vekk de siste kronene.
Vi bestilte mat og vi skulle spise maten i andre etasje, men når jeg skulle i andre etasje gikk jo hele brusen i gulvet. Det var ikke snakk om få en ny en … jeg måtte kjøpe en ny gitt.
Etter maten var det bare å se i butikker så vi kom til en butikk som solgte healingstener og engler og slik og dette er jo en drømme butikk.
Etter hvert så var det bare å hente bagasje og den blideste personen på hotellet var smiley som ikke kunne ringt etter drosje fort nok til oss.
Men til syvende og sist så hadde vi kosa oss på turen
